Hvordan forholde seg til Wikipedia i en skolekontekst?
Av: Ingrid Lænd
Artikkelpresentasjon
Hei, i dag skal jeg publisere et innlegg der jeg presenterer en fagartikkel, og drøfter artikkelens tema opp mot kritisk literacy og lesing i norskfaget. Artikkelen jeg har valgt handler om Wikipedia sitt inntog på kildelista i elevers skolearbeid, og hvilke holdninger lærere og elever har til dette. Den ble i 2014 publisert i tidsskriftet Acta Didactica Norge. Forskningsspørsmålet i artikkelen er hvilke holdninger har lærere og elever til Wikipedia som kilde i en skolekontekst, og hvordan forholder de seg til Wikipedia som kilde i en skolekontekst.
Teori og tidligere forskning
Blikstad-Balas og Høgenes (2014) har bruk teorien om sosiokulturell læringskontekst sammen med teori om literacy som begrep for å belyse artikkelens tema. Literacy blir definert som en referanse til lesing og skriving i bred forstand, i en sosial kontekst, altså både som en individuell ferdighet og som en sosial praksis. At det er en sosial praksis innebærer at de individuelle lese- og skriveferdighetene alltid er formet av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske forhold (Livingstone i Blikstad-Balas og Høgenes, 2014).
Ut ifra den tidligere internasjonale forskningen fant Blikstad-Balas og Høgenes (2014) at leksikonet Wikipedia er blitt meget populært blant elever, mens lærere er ikke like begeistret over dette digitale leksikonet som en faglig kilde i skolearbeid. Elever er positive til leksikonet fordi de synes at det er lett å bruke, kunnskapen er tilgjengelig. Lærere er skeptiske fordi de er bekymret for innholdets troverdighet.
Empiri og metode
For å finne mer informasjon om emnet i en norsk skolekontekst har Blikstad-Balas og Høgenes (2014) brukt data fra en kvantitativ spørreundersøkelse med skriftlige svar fra 168 elever i videregående skole samt data fra kvalitative intervju av fire samfunnsfagslærere. I spørreundersøkelsen er forfatterne interessert i å finne ut hva elevene anser som de største fordelene og ulempene med bruk av Wikipedia i skolesammenheng. I de kvalitative intervjuene ble lærerne spurt om hvordan de forholder seg til elevenes bruk av Wikipedia og i hvilken grad de selv integrerer Wikipedia i undervisningen sin.
Analyse og sentrale funn
Gjennom analyse av dataene fant Blikstad-Balas og Høgenes (2014) at mens elevene er svært samstemte om Wikipedias kvaliteter, er det stor individuell variasjon i lærernes holdninger til bruk av Wikipedia som faglig kilde i skolearbeid, og hvorvidt lærerne eksplisitt gir elevene opplæringer og veildening i kildekritikk. Elevene er positive til bruk av Wikipedia som kilde fordi de synes det er lett tilgjengelig, enkelt å forstå og relevant. Av ulemper ved bruk av Wikipedia som kilde i skolearbeid nevner elevene usikkerhet på troverdigheten til informasjonen. Ut av dataene fant de også at flere elever anser lærernes skepsis til bruk av Wikipedia som fagligkilde i skolearbeid som en av Wikipedias største ulemper i skolesammenheng, og slik tilpasser de seg lærernes preferanser på ulike vis. Lærerne er i hovedsak skeptiske til Wikipedia fordi de er bekymret for troverdigheten til informasjonene, de er et problem at det ikke er noe redaktøransvar.
Drøftingsdel
Relevans for NORD2600 og norskfaget i skolen
Temaet denne artikkelen tar opp mener jeg er relevant både for emnet norsk som literacy-fag og for norskfaget i skolen. Emnet norsk som literacy-fag tar utgangspunkt i ulike aspekter ved literacy- begreper og kretser rundt produksjon, forståelse og vurdering av ulike tekster (NTNU, u.d). Artikkelen bruker literacy begrepet aktivt, i denne drøftingen ønsker jeg dog ikke å drøfte selve literacy begrepet men å se temaet artikkelen presenterer opp i mot kritisk literacy og lesing i norskfaget.
Kildekritikk som literacy praksis er i dagens samfunn, og særlig i skolen, blitt svært viktig. Jeg mener at kildekritikk er en viktig del av literacy-begrepet ettersom det handler om tekstforståelse og dermed er det en sentral del av literacy-kompetansen elevene skal lære på skolen. Dette kan man se at er en integrert del av læreplan for norsk, der elevene etter VG3 ifølge kompetansemålene skal kunne: Orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon. Samt bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning (Utdanningsdirektoratet, 2013). Videre i drøftingen ønsker jeg å reflektere over kritisk bruk av kilder og lesing som to norskfagligemner i et literacy- perspektiv (NTNU, u.d).
Kritisk literacy og lesing i norskfaget
Digitale kilder, som leksikonet Wikipedia er et eksempel på, er blitt en sentral kunnskapskilde hos skoleelever. En av hovedgrunnene til at elevene liker å bruke Wikipedia for å finne kunnskap er ifølge artikkelen fordi siden er så lett tilgjengelig. Dette tyder på at det i dag, særlig på internett, er et hav av tekst og det å navigere seg i dette havet for å finne troverdig, pålitelig kunnskap kanskje ikke er så enkelt. Noe som igjen tyder på at dette er noe skolen må ta på alvor. Skolen må se kunnskapssynet som verdsettes. Ettersom Wikipedia blir så høyt verdsatt av elevene kan det se ut til at faktakunnskap og det å finne ”riktig” kunnskap verdsettes høyt i skolen. Elevene har et instrumentelt syn på det å lese tekster, slik kan det tenkes at elever ikke har mange nok møter med ulike tekster, de orienterer seg i tekst med den spesifikke hensikten om å finne det ”riktige” svaret. Skaftun (2015, s.16) skriver at fagenes literacy handler om tilgang til språklige praksiser og tenkemåter som blir tilgjengelige i skolen, altså om en tilgangskompetanse. Slik kan man se hvor viktig det er at norskfaget ikke reduseres til å kun handle om lesing og forståelse av innhold, men også en opplæring i å kunne forstå tekster på en hensiktsmessig måte. Dermed kan det å jobbe med kildekritikk betraktes som en del av tekstarbeid i faget og slik som en faglig praksis.
Kritisk literacy som handler om å forholde seg kritisk til premissene som er realisert i ulike tekster, hva er sannhet? (Blikstad-Balas, 2016, s.29). Kompetanse til å stille spørsmål ved hvem sin versjon av kulturelle, historiske og samtidsforhold som blir ansett og fremstilt som offisielle sannheter (Blikstad-Balas, 2016, s.29). Forståelse for hvordan tekster blir mottatt, å vurdere tekster kritisk og ta innover oss de politiske, økonomiske, historiske og sosiale kontekstene alle tekster en del av (Blikstad-Balas, 2016, s.29). Det handler om å å kunne gjenkjenne underliggende holdninger, motiver og ideologier og spørre seg om det er viktige tekster jeg ikke har tilgang til? Makt og tilgang til tekster er uløselig knyttet sammen (Blikstad-Balas, 2016, s.30). Dette er særlig viktig når man bruker en kilde uten redaktøransvar, noe Wikipedia er et eksempel på. Elevene må igjennom skolen få literacy- kompetansen til å kunne finne ut om tekster er troverdige eller ikke.
Ifølge Skaftun (2015, s.2) må elevene lære fagspesifikke måter å forstå, snakke, lese og skrive på. I norskfaget studerer man tekst. Lesing av tekster er knyttet til fagets metode og tenkemåter, altså praksisen i faget. I norskfaget kreves det arbeid med tekster der man ikke i hovedsak fokuserer på å formidling av innhold som skal lærer, men arbeid med å forstå tekst på en hensiktsmessig måte (Nielsen, 2014, s.2). Dette kan knyttes til debatten om ”fake news” som er aktuell i dag. Hvis ikke elevene har fått literacy- kompetansen til å forstå tekster på en hensiktsmessig måte kan de for eksempel ende opp med å tro på mye av de falske nyhetene eller falske kunnskapene som finnes på internett. Særlig med tanke på hvordan algoritmene på internett fungerer. Ofte er det slik at hvis du leser en artikkel med ”falske nyheter” er det mer forsking som støtter dette som popper opp i ulike vinduer på internett, som for mange kan gjøre det enda vanskeligere å skille ut hva som er troverdig forskning og hva som er falsk forskning.
Et annet interessant poeng som kommer frem av artikkelen er det at hvordan Wikipedia skal inkluderes i skolediskursen er opp til hver enkelt lærer. Noe som betyr, som også artikkelen poengterte, at det er stor forskjell fra lærer til lærer hvordan dette praktiseres i skolen. Dette kan i et likhetsperspektiv være problematisk, fordi dette betyr at noen elever kan lære om kritisk kildebruk, kompetansen til å lese og analysere tekster i en sosial kontekst, mens andre kan kun lære å finne ”riktig” kunnskap eller faktakunnskap gjennom tilfeldige kilder og slik få en instrumentell forståelse av tekst. I artikkelen argumenterer forfatterne for at bruken av Wikipedia i skolekontekst er noe som påvirkes av skolediskursen, altså den sosiale konteksten i skolen, ikke et valg kun eleven tar selvstendig (Blikstad-Balas og Høgenes, 2014). Artikkelen viser også at rammene for skolens literacy ofte blir visket ut når elevene bruker internett, da blir elevene overlatt til seg selv. Dette tyder på at skolen har en jobb å gjøre. Skolen må følge med i tiden, og virkelig tenke over hvilken type kunnskap som blir verdsatt.
Så lenge elevene forholder seg til og ser på Wikipedia som en nyttig og positiv kilde i arbeidet sitt mener jeg at skolen også må forholde seg til Wikipedia. Skolen må ta opp temaet og aktivt forholde seg til det så lenge det eksisteres og brukes av elevene. Undervisningen må legge til rette for at elevene lærer god kristisk literacy-kompetanse, slik at de vet hvordan de kan lese tekster, i en bred forstand. I tillegg mener jeg at skolen må verdsette kompetanse fremfor faktakunnskap. Det er ferdigheter elevene får bruk for senere enten det er i arbeidslivet eller som studenter på høyskoler og universiteter. Lærerne burde bruke elevenes engasjement rundt Wikipedia til sin fordel istedenfor å jobbet mot det digitale leksikonet. Dette kan de for eksempel gjøre ved å demonstrere og lage undervisningsopplegg som gjør elevene i stand til å selvstendig vurdere Wikipedia sin troverdighet som kilde eller lage undervisningsopplegg der Wikipedia sitt fakta innhold ikke kan brukes som verktøy for å mestre oppgaven, altså fokusere på lesing av tekst på en hensiktsmessig måte, ikke bare se på tekst som formidler av kunnskap.
Kilder:
Blikstad-Balas, M. og Høgenes, T. (2014). Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant
lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta Didactica Norge,8(1), Acta
Didactica Norge, 01 May 2014, Vol.8(1).
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Nielsen, I. m.fl (2014): Lesing i norsk. I Skaftun et.al (red.) Leseboka. Leseopplæring i alle
fag på ungdomstrinnet, s. 181-198. Cappelen Damm.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (ukjent datering). NORD2600- norsk som literacy-fag. Om emnet. Hentet 17.09.19 fra:
https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD2600#tab=omEmnet
Skaftun, A. (2015). Leseopplæring og fagenes literacy i Nordic Journal of Literacy Research, vol. 1, side 1-15.
Utdanningsdirektoratet (2013) Læreplan i norsk (NOR1-05) Hentet 15 .09.19 fra
https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg3-–-studieforberedende-utdanningsprogram
Av: Ingrid Lænd
Artikkelpresentasjon
Hei, i dag skal jeg publisere et innlegg der jeg presenterer en fagartikkel, og drøfter artikkelens tema opp mot kritisk literacy og lesing i norskfaget. Artikkelen jeg har valgt handler om Wikipedia sitt inntog på kildelista i elevers skolearbeid, og hvilke holdninger lærere og elever har til dette. Den ble i 2014 publisert i tidsskriftet Acta Didactica Norge. Forskningsspørsmålet i artikkelen er hvilke holdninger har lærere og elever til Wikipedia som kilde i en skolekontekst, og hvordan forholder de seg til Wikipedia som kilde i en skolekontekst.
Teori og tidligere forskning
Blikstad-Balas og Høgenes (2014) har bruk teorien om sosiokulturell læringskontekst sammen med teori om literacy som begrep for å belyse artikkelens tema. Literacy blir definert som en referanse til lesing og skriving i bred forstand, i en sosial kontekst, altså både som en individuell ferdighet og som en sosial praksis. At det er en sosial praksis innebærer at de individuelle lese- og skriveferdighetene alltid er formet av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske forhold (Livingstone i Blikstad-Balas og Høgenes, 2014).
Ut ifra den tidligere internasjonale forskningen fant Blikstad-Balas og Høgenes (2014) at leksikonet Wikipedia er blitt meget populært blant elever, mens lærere er ikke like begeistret over dette digitale leksikonet som en faglig kilde i skolearbeid. Elever er positive til leksikonet fordi de synes at det er lett å bruke, kunnskapen er tilgjengelig. Lærere er skeptiske fordi de er bekymret for innholdets troverdighet.
Empiri og metode
For å finne mer informasjon om emnet i en norsk skolekontekst har Blikstad-Balas og Høgenes (2014) brukt data fra en kvantitativ spørreundersøkelse med skriftlige svar fra 168 elever i videregående skole samt data fra kvalitative intervju av fire samfunnsfagslærere. I spørreundersøkelsen er forfatterne interessert i å finne ut hva elevene anser som de største fordelene og ulempene med bruk av Wikipedia i skolesammenheng. I de kvalitative intervjuene ble lærerne spurt om hvordan de forholder seg til elevenes bruk av Wikipedia og i hvilken grad de selv integrerer Wikipedia i undervisningen sin.
Analyse og sentrale funn
Gjennom analyse av dataene fant Blikstad-Balas og Høgenes (2014) at mens elevene er svært samstemte om Wikipedias kvaliteter, er det stor individuell variasjon i lærernes holdninger til bruk av Wikipedia som faglig kilde i skolearbeid, og hvorvidt lærerne eksplisitt gir elevene opplæringer og veildening i kildekritikk. Elevene er positive til bruk av Wikipedia som kilde fordi de synes det er lett tilgjengelig, enkelt å forstå og relevant. Av ulemper ved bruk av Wikipedia som kilde i skolearbeid nevner elevene usikkerhet på troverdigheten til informasjonen. Ut av dataene fant de også at flere elever anser lærernes skepsis til bruk av Wikipedia som fagligkilde i skolearbeid som en av Wikipedias største ulemper i skolesammenheng, og slik tilpasser de seg lærernes preferanser på ulike vis. Lærerne er i hovedsak skeptiske til Wikipedia fordi de er bekymret for troverdigheten til informasjonene, de er et problem at det ikke er noe redaktøransvar.
Drøftingsdel
Relevans for NORD2600 og norskfaget i skolen
Temaet denne artikkelen tar opp mener jeg er relevant både for emnet norsk som literacy-fag og for norskfaget i skolen. Emnet norsk som literacy-fag tar utgangspunkt i ulike aspekter ved literacy- begreper og kretser rundt produksjon, forståelse og vurdering av ulike tekster (NTNU, u.d). Artikkelen bruker literacy begrepet aktivt, i denne drøftingen ønsker jeg dog ikke å drøfte selve literacy begrepet men å se temaet artikkelen presenterer opp i mot kritisk literacy og lesing i norskfaget.
Kildekritikk som literacy praksis er i dagens samfunn, og særlig i skolen, blitt svært viktig. Jeg mener at kildekritikk er en viktig del av literacy-begrepet ettersom det handler om tekstforståelse og dermed er det en sentral del av literacy-kompetansen elevene skal lære på skolen. Dette kan man se at er en integrert del av læreplan for norsk, der elevene etter VG3 ifølge kompetansemålene skal kunne: Orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon. Samt bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning (Utdanningsdirektoratet, 2013). Videre i drøftingen ønsker jeg å reflektere over kritisk bruk av kilder og lesing som to norskfagligemner i et literacy- perspektiv (NTNU, u.d).
Kritisk literacy og lesing i norskfaget
Digitale kilder, som leksikonet Wikipedia er et eksempel på, er blitt en sentral kunnskapskilde hos skoleelever. En av hovedgrunnene til at elevene liker å bruke Wikipedia for å finne kunnskap er ifølge artikkelen fordi siden er så lett tilgjengelig. Dette tyder på at det i dag, særlig på internett, er et hav av tekst og det å navigere seg i dette havet for å finne troverdig, pålitelig kunnskap kanskje ikke er så enkelt. Noe som igjen tyder på at dette er noe skolen må ta på alvor. Skolen må se kunnskapssynet som verdsettes. Ettersom Wikipedia blir så høyt verdsatt av elevene kan det se ut til at faktakunnskap og det å finne ”riktig” kunnskap verdsettes høyt i skolen. Elevene har et instrumentelt syn på det å lese tekster, slik kan det tenkes at elever ikke har mange nok møter med ulike tekster, de orienterer seg i tekst med den spesifikke hensikten om å finne det ”riktige” svaret. Skaftun (2015, s.16) skriver at fagenes literacy handler om tilgang til språklige praksiser og tenkemåter som blir tilgjengelige i skolen, altså om en tilgangskompetanse. Slik kan man se hvor viktig det er at norskfaget ikke reduseres til å kun handle om lesing og forståelse av innhold, men også en opplæring i å kunne forstå tekster på en hensiktsmessig måte. Dermed kan det å jobbe med kildekritikk betraktes som en del av tekstarbeid i faget og slik som en faglig praksis.
Kritisk literacy som handler om å forholde seg kritisk til premissene som er realisert i ulike tekster, hva er sannhet? (Blikstad-Balas, 2016, s.29). Kompetanse til å stille spørsmål ved hvem sin versjon av kulturelle, historiske og samtidsforhold som blir ansett og fremstilt som offisielle sannheter (Blikstad-Balas, 2016, s.29). Forståelse for hvordan tekster blir mottatt, å vurdere tekster kritisk og ta innover oss de politiske, økonomiske, historiske og sosiale kontekstene alle tekster en del av (Blikstad-Balas, 2016, s.29). Det handler om å å kunne gjenkjenne underliggende holdninger, motiver og ideologier og spørre seg om det er viktige tekster jeg ikke har tilgang til? Makt og tilgang til tekster er uløselig knyttet sammen (Blikstad-Balas, 2016, s.30). Dette er særlig viktig når man bruker en kilde uten redaktøransvar, noe Wikipedia er et eksempel på. Elevene må igjennom skolen få literacy- kompetansen til å kunne finne ut om tekster er troverdige eller ikke.
Ifølge Skaftun (2015, s.2) må elevene lære fagspesifikke måter å forstå, snakke, lese og skrive på. I norskfaget studerer man tekst. Lesing av tekster er knyttet til fagets metode og tenkemåter, altså praksisen i faget. I norskfaget kreves det arbeid med tekster der man ikke i hovedsak fokuserer på å formidling av innhold som skal lærer, men arbeid med å forstå tekst på en hensiktsmessig måte (Nielsen, 2014, s.2). Dette kan knyttes til debatten om ”fake news” som er aktuell i dag. Hvis ikke elevene har fått literacy- kompetansen til å forstå tekster på en hensiktsmessig måte kan de for eksempel ende opp med å tro på mye av de falske nyhetene eller falske kunnskapene som finnes på internett. Særlig med tanke på hvordan algoritmene på internett fungerer. Ofte er det slik at hvis du leser en artikkel med ”falske nyheter” er det mer forsking som støtter dette som popper opp i ulike vinduer på internett, som for mange kan gjøre det enda vanskeligere å skille ut hva som er troverdig forskning og hva som er falsk forskning.
Et annet interessant poeng som kommer frem av artikkelen er det at hvordan Wikipedia skal inkluderes i skolediskursen er opp til hver enkelt lærer. Noe som betyr, som også artikkelen poengterte, at det er stor forskjell fra lærer til lærer hvordan dette praktiseres i skolen. Dette kan i et likhetsperspektiv være problematisk, fordi dette betyr at noen elever kan lære om kritisk kildebruk, kompetansen til å lese og analysere tekster i en sosial kontekst, mens andre kan kun lære å finne ”riktig” kunnskap eller faktakunnskap gjennom tilfeldige kilder og slik få en instrumentell forståelse av tekst. I artikkelen argumenterer forfatterne for at bruken av Wikipedia i skolekontekst er noe som påvirkes av skolediskursen, altså den sosiale konteksten i skolen, ikke et valg kun eleven tar selvstendig (Blikstad-Balas og Høgenes, 2014). Artikkelen viser også at rammene for skolens literacy ofte blir visket ut når elevene bruker internett, da blir elevene overlatt til seg selv. Dette tyder på at skolen har en jobb å gjøre. Skolen må følge med i tiden, og virkelig tenke over hvilken type kunnskap som blir verdsatt.
Så lenge elevene forholder seg til og ser på Wikipedia som en nyttig og positiv kilde i arbeidet sitt mener jeg at skolen også må forholde seg til Wikipedia. Skolen må ta opp temaet og aktivt forholde seg til det så lenge det eksisteres og brukes av elevene. Undervisningen må legge til rette for at elevene lærer god kristisk literacy-kompetanse, slik at de vet hvordan de kan lese tekster, i en bred forstand. I tillegg mener jeg at skolen må verdsette kompetanse fremfor faktakunnskap. Det er ferdigheter elevene får bruk for senere enten det er i arbeidslivet eller som studenter på høyskoler og universiteter. Lærerne burde bruke elevenes engasjement rundt Wikipedia til sin fordel istedenfor å jobbet mot det digitale leksikonet. Dette kan de for eksempel gjøre ved å demonstrere og lage undervisningsopplegg som gjør elevene i stand til å selvstendig vurdere Wikipedia sin troverdighet som kilde eller lage undervisningsopplegg der Wikipedia sitt fakta innhold ikke kan brukes som verktøy for å mestre oppgaven, altså fokusere på lesing av tekst på en hensiktsmessig måte, ikke bare se på tekst som formidler av kunnskap.
Kilder:
Blikstad-Balas, M. og Høgenes, T. (2014). Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant
lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta Didactica Norge,8(1), Acta
Didactica Norge, 01 May 2014, Vol.8(1).
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Nielsen, I. m.fl (2014): Lesing i norsk. I Skaftun et.al (red.) Leseboka. Leseopplæring i alle
fag på ungdomstrinnet, s. 181-198. Cappelen Damm.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (ukjent datering). NORD2600- norsk som literacy-fag. Om emnet. Hentet 17.09.19 fra:
https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD2600#tab=omEmnet
Skaftun, A. (2015). Leseopplæring og fagenes literacy i Nordic Journal of Literacy Research, vol. 1, side 1-15.
Utdanningsdirektoratet (2013) Læreplan i norsk (NOR1-05) Hentet 15 .09.19 fra
https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg3-–-studieforberedende-utdanningsprogram
Hei Ingrid!
SvarSlettFørst vil jeg si at dette er et kjempespennende tema som også er veldig relevant for de av oss som er i praksis nå (eller andre som leser innlegget og skal i praksis senere), og at problemstillingen rundt elevers bruk av Wikipedia er noe alle lærere bør sette seg inn i. Du har skrevet et oversiktlig blogginnlegg som er tilgjengelig og spennende. Oppgaven din er godt strukturert, og du introduserer Blikstad-Balas og Høgenes’ artikkel godt i innledningen din. Du knytter teksten også opp mot NORD2600-emnet, og hvordan bruken av Wikipedia i skolen henger sammen med kritisk literacy og kildeforståelse og det å lære kildekritikk i norskfaget.
Noe jeg føler er manglende i blogginnlegget ditt er en dypere utforskning av artikkelens innhold, jeg følte denne delen av oppgaven din ble noe kort, og ofte gjentakende i ‘Empiri og metode’ og ‘Analyse og sentrale funn’-avsnittene uten at sistnevnte del utdypet den første veldig. Ellers skulle jeg også gjerne ha sett en mer personlig drøfting rundt bruken av Wikipedia i skolen fra ditt perspektiv også: Har du lagt merke til hvordan elever forholder seg til leksikonet? Hva synes du om Wikipedia som kilde for elever? Formatet blogginnlegg gir oss muligheten til å komme med slike personlige perspektiver i større grad enn akademisk skriving ellers, og siden dette er et såpas spennende tema skulle jeg likt å se det diskutert dypere, selv om det kanskje glir noe ut av oppgaveformuleringens rammer. Likevel har du produsert en flott og informativ tekst som har fått meg til å tenke enda mer på leksikonets plass i min egen lærerpraksis, noe jeg er takknemlig for.
Vennlig hilsen,
Odin